Jeg reiser til Oslo for å besøke Ida Speilvendt! ♥

I mellomtiden kan dere besøke denne bloggen.
Den er min, den er søt, og den er rar :) Og det er helt okei, det!

Jeg reiser til Trondheim til denne engelen på bildet! Blogges.

Bilde tatt i Stavanger, mai 2010

Fra onsdag til søndag var jeg i Trondheim for å besøke kjære Marie. Jeg fikk oppleve noe veldig stort og fantastisk, jeg kommer trolig mer tilbake til det senere :)

I Trondheim møtte jeg Ingeborg for første gang. Ingeborg er ei jente jeg ser opp til, både for det motet hun viser i forhold til sine utfordringer, hvor langt hun er kommet, og for sin innsikt, kunnskaper og talenter. Vi har hatt kontakt over nett og sms i lang tid, og selvfølgelig måtte vi møtes. Jeg var kjempenervøs, men det var veldig fint å endelig treffes.

Vi var på show med Daneel Foyer som er hypnotisør og ekspert på kroppsspråk. Showet Mind Tricks handla om hvor lett det er å lure hjernen, hvor påvirkelig man er uten å være klar over det, hvordan kroppsspråket røper deg og mer. Dette var ikke teori, men sett i praksis, også med å involvere publikum. Det var forbløffende og imponerende, helt sinnssykt! Selv prøvde jeg å gjemme meg og se i gulvet, helst ligge der, for å unngå å bli valgt opp til scenen eller å si noe. Sikkert veeeldig enkelt å skjule for en ekspert i kroppsspråk ;) Jeg slapp unna, men det gjorde ikke Ingeborg ;)

Jeg fikk også se slottet til Ingeborg, innflytting, oppussing og leiligheten vi har sett og fulgt på bloggen hennes. Det var fint å se den i virkeligheten, og få litt mer tid utenom. Takk for to flotte dager, Ingeborg ♥

Jeg puster. Frihet. Stillhet. Pause.

Å sitte sammenkrøllet under et pledd og lese en god bok
fordi man har all verdens tid til å gjøre ingenting som helst :)

Det er forresten ikke like enkelt å ta bilder av en nysgjerrig unghund med adhd-tendenser ;)

Å gå i fjellet med verdens fineste kjæreste ♥

Jeg-har-egentlig-munnen-full-av-mat-(taco-hvis-du-lurte)-men-smil-til-kamera =)

(Endelig!) en sliten hund etter 3 timer i fjellet

Jeg har ikke lyst å reise hjem til hverdagen igjen!

Hei!

Jeg hadde forberedt et blogginnlegg som jeg planla å poste før jeg reiste på ferie sist helg. Men med tanke på det som skjedde i Oslo og på Utøya, og hvordan det preget alle (og fortsatt gjør), så føltes det noe kunstig og feil å skulle blogge om noe helt annet, som om ingenting hadde skjedd. Derfor ble det til at jeg reiste til Sverige og Danmark en ukes tid uten å nevne noe som helst. Jeg manglet ord.

Jeg kom hjem i morges, og på tross av det forferdelige som har skjedd, har jeg greid å ta ferie – fra mitt eget. Jeg har fulgt med på nyhetene i utlandet, og jeg syns det var fint å se at Sverige flagget på halv stang, de også. Alle tanker til de som er berørt.

Det kongelige slottet i Stockholm, med flagg på halv stang

Jeg og kjæresten min var til sammen én uke i Stockholm, Göteborg og København, i de to førstnevnte byene på jakt etter berg- og dalbaner og moro, i Gröna Lund Tivoli og Liseberg! Deler noen få bilder og kort oppsummering :) Liker å holde enkelte deler av livet mitt litt mer privat og tettere om hjertet, derfor blir det ikke særlig med bilder av den flotte kjæresten min ;)

• Litt shopping, restaurant og titting i Stockholm, gamlebyen
• En dag i fantastiske Grøna Lund Tivoli. Alle attraksjoner måtte testes!
• Fantastiske berg- og dalbaner som Insane (avbildet, navnet passer opplevelsen! Grøss!!) og Twister (trebane)
• 80 meter fritt fall, med “tilt” (vippet frem og ned, wohoo!)
• Spøkelsehus med levende mennesker, jeg hylte og hadde full panikk, noe som tydeligvis gjorde meg til den som var mest spennende å skremme! Freddy Krueger, jeg vil aldri glemme deg :(
• Karuseller, spill og leker, vi vant et par kg med sjokolade!

• Litt mer shopping, restaurant og titting i Göteborg
• En dag i Liseberg Tivoli, alle attraksjoner måtte testes – med unntak av spøkelsehotellet! Det holdt med spøkelsehuset i Gröna Lund, for å si det sånn!
• Fantastisk berg- og dalbane, Balder, en av verdens beste trebaner. Fikk ikke bilde av selve banen, men sjekk treverket
• AtmosFEAR, Europas høyeste fritt fatt, 146 meter i 110 km/t! Helt vilt! :D
• Diverse karuseller, spill og andre berg- og dalbaner

• Shopping, aahh, så mye å velge i!
• Fine, fine dekorerte elefanter over alt (sjekk elephantparade.com)
• En svipptur innom Tivoli for barn, men vi tok nå karuseller og spiste sukkerspinn likevel :)
• Innom Planetariet, 3D-filmer, romteater med 1.000 kvadratmeter kuppelformet lerret (over og rundt deg), verdensrommet og planetenes historie osv. Kunnskap ♥

Tusen takk for så mange fine tilbakemeldinger på forrige blogginnlegg! Det har vært utrolig godt å lese, og det gir meg en større trygghet i at det er okei å være Lise. Selve teksten hadde ligget i kladd i flere måneder, og jeg er glad jeg endelig fikk sagt noe om det – for min egen del. Det er litt rart det der, at det tøffeste kanskje ikke alltid er å si noe til andre – men til seg selv.

I helga har jeg vært på hyttetur sammen med kjæresten min og familien hans. Det har vært godt med et avbrekk fra hverdagen hjemme, som har vært altfor travel de siste ukene. Jeg trenger fortsatt å lære meg å bremse, og det var nettopp det jeg gjorde et forsøk på da jeg bestemte meg for å bli med på hytta likevel. Og jeg har hatt det fint!

En sliten Zimbad (1 år) etter sin første jakttur (rypejakt). Jeg var ikke med gutta på jakt, jeg var nemlig opptatt med å sove så lenge jeg ville, sitte sammenkrøllet i sofaen under et pledd og lese, og bare nyte å ha fri :) Jeg har sagt ja til å bli med en annen gang, prøve hagla ;)

Gikk forbi mange flotte, store fluesopper! Hadde med kamera, for en gangs skyld.
Jeg har lyst å ta mer bilder enn det jeg faktisk gjør.

Jeg perlet forresten et armbånd til “svigermor” til bursdagen hennes.
Tenkte fargen ville kle øynene hennes :)

Jeg reiser til Paris for å besøke Ida, min beste venn siden fjortisalderen. Pariiiiis ♥ Jeg har også lyst å si takk for alle de fine tilbakemeldingene her på bloggen, setter utrolig stor pris på det!

Åh, Paris. For en drøm! I morgen reiser jeg hjem igjen etter presis en uke hos Ida i Paris. Det har vært fantastisk å både se og oppleve alt det flotte, lytte til det nydelige språket og utfordre seg på å snakke. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for det franske språk, og hadde fransk både på ungdomsskolen og som fordypning på videregående. Likevel har jeg aldri vært i Paris – før nå, og det blir garantert ikke siste gang. Sukk ♥

Været har vært helt fantastisk, og jeg og Ida (som forresten hadde bursdag i går, hurra!) har som vanlig hatt det superkult. Et stikkord: latter! Kommer nok til å dele flere bilder senere, men her er et knippe bilder fra iPhone/instagram. Følg meg på instagram: liseliten 

Tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldinger på forrige blogginnlegg, både via kommentarer og mail! Så utrolig mange tilbakemeldinger, kjempeviktige tilbakemeldinger, takk for at dere tok dere tid til å svare! Jeg skal bringe alle svar videre, selvfølgelig anonymt. Jeg håper og tror at dette vil kunne bidra til bedre forståelse av selvskadingsproblematikk og hvordan det oppleves for dem som sliter med dette, og at deres svar, våre erfaringer, kan være med på å påvirke utformingen av retningslinjene for behandling av selvskadingsproblematikk i sengepost. Tusen takk!

Jeg har vært vekkreist halvannen uke, kom hjem i går kveld. Pappa hadde bursdag, fylte rundt tall, og sammen med nærmeste familie det ble storfeiring på cruise i middelhavet! Det har vært en fantastisk reise og en veldig etterlengtet ferie. Jeg kommer nok til å dele bilder i flere blogginnlegg, håper dere har lyst å se :)

I går så jeg på soloppgangen, i Barcelona. Jeg tror faktisk det er første gang jeg har sett en ordentlig soloppgang, og det var helt nydelig! Legger ved noen bilder fra soloppgangen, og et dikt jeg er veldig glad i, skrevet av André Bjerke. Håp ♥

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

- André Bjerke

Hei! Plutselig var det to uker siden sist. Jeg har vært en uke på Kreta (Agia Marina) med min kjære, en veldig, veldig etterlengtet ferie hvor jeg har prøvd å legge bort planer, plikter, mobil og internett, og alle disse “burde/skulle ha gjort” (som alltid hoper seg opp og blir hengende over meg, jeg er nemlig flink til å fortrenge og utsette det jeg ikke orker, liker eller føler jeg klarer).

Og jeg har greid å koble ut ganske bra. Jeg har ligget på stranda og ved bassenget, lest bok og solt meg, og jeg har bada masse. Jeg elsker “fart og spenning”, men som jeg tidligere har nevnt, så er jeg redd for å få hodet (ufrivillig) under vann. Derfor ble det verken bananbåt eller andre fancy madrasser som kan velte, men en ganske så solid, stor og komfortabel sofa etter en båt, haha, men det funka det, altså. Jeg klamra meg fast som om det gjaldt livet, og klarte ikke å løfte armene resten av dagen, helt oppbrukt. Jeg ville prøve paraflight siste dagen (prøvde det da jeg var 12 år), men det var så mye bølger at båten gikk ikke. Jeg har spist og drukket akkurat det jeg har hatt lyst på. Gode middager med forrett og dessert, toast til frokost, brus og paraplydrinker, og jeg har sløst mer penger enn jeg tenkte. Men det er det som er ferie, er det ikke?

Flyturen hjemover var grusom. Vi ble plassert midt i smørøyet med hylende, skrikende unger både foran, bak og ved siden. Sånt må man være forberedt på, redningen er høy musikk i ørene, men plutselig skulle ikke øreklokkene mine funke, og på et tidspunkt satt vi begge desperat og tygget og reiv i ledningen for å finne frem til problemet vi aldri fant. Ungen bak meg hamra på stolryggen min, og da jeg bestemte meg for å være tøff nok til å reise meg og hinte til ungens mor, greide jeg å miste alle myntene jeg skulle kjøpe brus for. Da jeg omsider fikk brusen min, kom en flyvende bamse fra en unge på en annen kant og velta hele brusen – i fanget mitt. Men, nå var det ikke flyturen fra helvete jeg skulle fortelle om.

Noen bilder fra en fin uke på Kreta. På mandag kaller hverdagen igjen, på godt og vondt.

Jeg har aldri sett så krystallklart vann før. Elafonissi, paradis.

I helga hadde jeg bursdag, og bursdagen ble feiret i London sammen med min kjære ♥ På tre og en halv dag fikk vi presset inn shopping, bittelitt sightseeing, besøk til Ripley’s og Camden, en dag i Thorpe Park (fornøyelsespark), gode middager og Pixies-konsert. Nydelig vær hadde vi også! Vi kosa oss så mye at vi ikke kom på å ta særlig med bilder, men noen få ble det:

Stealth, Thorpe Park. Fra 0-130 km/t på 1,8 sekund (!) og i 90 grader! Jeg elsker berg- og dalbaner, har prøvd en del, og den eneste jeg egentlig har vært skikkelig redd for (typ redd-redd, ikke sommerfugler-i-magen-redd) er Insane i Grøna Lund, Sverige (lever opp til navnet sitt!). Men denne her.. var drøy! Jeg verken smilte eller hylte, haha, jeg tror rett og slett farten og trykket var for voldsomt for meg til at jeg syns det var gøy. Tok den to ganger for å dobbelsjekke, men nei. For heavy – selv for meg! Not my kind of thrill. Derimot likte jeg veldig godt Saw – The Ride («horror-film themed roller-coaster») og The Swarm, kult at de hadde gjort så mye ut av det med effekter og historie i tillegg til selve banen. Colossus som har vært en av hovedattraksjonene kunne vært veldig bra om ikke hodet mitt hadde blitt dengt veggimellom, haha, herregud, au!? Vi begge satt med en følelse av at Thorpe Park har prøvd å komprimere inn altfor mye på egentlig altfor små baner. Men; berg- og dalbaner er alltid gøy, og jeg velger lett fornøyelsespark foran noe annet! Ren glede!

Vi tok turen innom «Ripley’s Believe it or not», museum med mye rare greier. Bildet over er fra «Mirror Maze», forvirrende og kult! Samboeren min «forsvant» (han er altfor glad i å tulle med meg), og jeg fant verken veien inn eller ut, og ikke var det noen folk der heller. Moro de første minuttene, litt stressa etter en stund, hehe.

Samboeren min i «laser-løype», også på Ripley’s, man blir aldri for gammel :)

Pixies-konsert som ble holdt i Victoria Park under Field Day Festival. Det var samboeren min som ville se dem, jeg var bare kjent med noen sanger fra før av (f.eks «Where is my mind»), men det var bra konsert, bra musikk, og helt sykt med folk!

Shopping, noe av det som ble med meg hjem. Converse, Dr. Martens, kjoler, klær og My Little Pony-ting.

Ett år eldre. Og som min venninne Camilla sa en gang; «Må feira at du fremdeles e her! Tenk at du kunne låge begravd nå?! Tenk så jævligt!!!» Ja, tenk så jævlig. Tenk så nære det var, i så mange år. Og tenk at det faktisk kan snu ♥

Hei! Lenge siden sist, nesten en halv sommer siden, i hvert fall om vi tenker skoleferietidsrom. Akkurat nå sitter jeg i et kaos av møbler og verktøy siden vi endelig har tatt fatt på opppussing av soverommet, det siste av seks rom som har blitt pusset opp. Tenk at det er hele to år (!) siden jeg flyttet fra den lille leiligheten jeg leide gjennom sykehuset i tre og et halvt år. Bilder og mer om dette kan du forresten finne i kategorien «Hjem». Jeg skal prøve å få svart på mail og kommentarer når jeg kan, men vil også minne om fanen «Trenger du hjelp?«. Mange av historiene og problemstillingene jeg får på mail krever behandling og hjelp fra profesjonelle, og selv om jeg gjerne vil hjelpe, har jeg ikke kapasitet og kvalifikasjoner til det.

Sommeren 2014 har vært både òg. På den ene siden har enkelte ting vært vanskelig. Jeg har følt meg sårbar og falt litt tilbake i gamle tankemønstre. Og når jeg nå har trappet så kraftig ned på behandling (det er snakk om måneder mellom hver gang), så får jeg på en måte ikke lenger den jevnlige feedbacken og de gode samtalene som kan gi meg bekreftelser og avkreftelser på de tankene jeg har, og komme på rett spor igjen. Dermed blir det fort slik at «en fjær blir til fem høns». Tankeballen ruller og vokser seg større og større, og til slutt har jeg laget meg masse rare, fæle teorier og (vrang)forestillinger om hvordan ting er. Jeg blir usikker på mennesker rundt meg, usikker på meg selv, og i forvirring og usikkerhet begynner jeg å «lete» etter tegn som kan fortelle meg om tankene og følelsene mine er sanne eller ikke, og av erfaring kan jeg egentlig ikke stole på det heller. Så ender man opp med å tro på de negative tankene (for å være på den sikre siden), slette seg fra Facebook og melde seg ut av verden.

Men det er ikke krise. Jeg vet at det går over denne gangen også, og jeg vet at behandleren min bare er en telefon unna. Jeg må lære meg å leve selvstendig og klare meg uten stadig trygging, bekreftelser og avkreftelser fra andre. Det er vanskelig, men jeg tror jeg hadde klart å ta kontakt og bedt om hjelp om situasjonen hadde vært verre. Dette er vel tross alt lite og ingenting i forhold til de krigene og rundene jeg tidligere har vært gjennom.

Jeg gleder meg til vanlig hverdag igjen, som for meg begynner på mandag. Jeg gleder meg til jeg er tilbake i stallen og i salen. Jeg har virkelig fått kjenne forskjellen på en hverdag med og uten hest. Det har vært et stort savn og et tomrom i hele to måneder. Jeg håper og tror at når hverdagen og rutinene er på plass igjen, så vil ting gå seg til igjen.

På den andre siden har jeg hatt en flott og opplevelsesrik sommer. Friluftsferie, Norgesferie, eventyr. Kjæresten min, jeg og hunden vår Zimbad, oss tre. Vi var først på Trolltunga, totalt 8 timers fjelltur. Det var en hard og krevende tur, men åh, så flott! Må oppleves! Deretter gikk turen videre opp mot Jotunheimen. Der gikk vi opp til Galdhøpiggen etter å ha passert Styggebreen sammen med en brefører. Det var helt fantastisk å stå på toppen av Norges høyeste fjell og se på utsikten, omringet av fjell og snø. Det føltes så øde, mektig og fredelig. Vi var også innom Geiranger og Storsæterfossen, enda flere flotte naturopplevelser. For et vakkert land vi bor i! Siste del av ferien var vi på hytta, og nå har vi brukt de siste dagene til å pusse opp soverommet. Snart i mål!

Meg på Trolltunga.

På vei opp til Trolltunga. Det var ufattelig varmt den dagen, men det var heldigvis vann på veien opp der vi kunne bade og kjøle oss ned.

Her skal vi over Styggebreen, i line sammen med brefører. Til høyre kan du se en liten rekke folk som allerede er på vei opp.

Utsikt fra Galdhøpiggen. Det var først etterpå at jeg kom på at jeg skulle jo ha tatt panoramabilde! Det var så sykt fint, et lite bilde er ikke i nærheten av å klare å fange det.

Zimbad og jeg på toppen av Galdhøpiggen :)

På vei tilbake begynte det å lyne og tordne. Vanligvis er jeg litt redd lyn og torden, redd for at det skal slå ned og begynne å brenne, men her var det bare et stort, åpent landskap. Himmelen var nesten svart, snøen og bakken var blendende hvit, og det lynte og tordnet noe vanvittig fra alle kanter over og rundt oss. Jeg holdt på å snuble fordi jeg var så bergtatt.

Storsæterfossen i Geiranger. Her kan man stå bak fossen!

Jeg prøvde zipline! Så utrolig morsomt, dette er noe jeg kunne gjort mye av!

Fra fjelltur ved hytta. Det har vært veldig mange timer i fjellet denne sommeren (i løpet av de første tre dagene hadde vi gått 16 timer i fjellet), det har gjort godt for sjelen, og både godt og vondt for kroppen ;)

Prøvde også kano ved hytta, koselig!

Og nå gleder jeg meg bare til hverdag igjen, spent på å begynne å ri igjen!

Lysere dager, fine turer med hund og (bildesky) mann // Flettet blomsterkrans til Zimbad, hehe :)

Livet behandler meg bra for tiden, og det kjennes godt. Har mange fine opplevelser, og nyter dem. Hender jeg har noen skikkelig dårlige dager av den verste typen innimellom, men de varer som regel bare et par dager. Og jeg agerer ikke på dem. I stedet for å være destruktiv, legger jeg meg heller og sover til neste dag, eller jeg tar på skoene og løper. Den beste medisinen er hestene ♥.

Min 17. mai på hesteryggen (idyll!) // Løping på stadion

Jeg har valgt å fortsette nedtrapping av medisin etter to måneder pause. Jeg startet nedtrapping av antipsykotika i januar, etter mange år på, men tok pause etter noen måneder fordi jeg følte meg så hudløs og på randen av både det ene og det andre. Mindre og mindre medisin annenhver uke, med plan om å være ferdig til sommeren. Jeg tror det var lurt av meg å pause en stund. Litt stolt av meg selv fordi jeg tar gode valg. Nå føler jeg at jeg er mer på plass igjen, og velger derfor å fortsette siste halvdel av nedtrappingen. Ingen hastverk.

De som har fulgt meg over tid, husker dere Marie Cecilie? Ei av mine beste venner, og som bor i Trondheim, nevnt på bloggen innimellom. Vi ble kjent for 7-8 år siden (?), og reiste til hverandre flere ganger, og for fire år siden var var jeg med på fødselen til hennes første barn (!). Noen så henne kanskje på en litt annerledes episode med Hellstrøm rydder opp hjemme, hvor hun tok et oppgjør med angst og posttraumatisk stresslidelse? Marie blogger her: A heart beating. Plutselig hadde det gått flere år siden sist vi så hverandre, og det måtte vi gjøre noe med!

Marie kom til meg en fredag for et par uker siden. Det var så godt å se henne igjen! Jeg tok henne selvfølgelig med i stallen hvor hun også fikk ri litt. Kjekt å kunne vise og dele noe av det fineste jeg har i livet mitt. Søndag reiste vi… til London! Jentetur. Bare Lise og Marie. Jeg tok meg selv i å smile da jeg tenkte på situasjonen. Se på oss, liksom. Se hvor vi en gang var. Se hvor vi er nå!? To selvstendige, sterke jenter, alene på tur, med vennskap sterkere enn noen gang.

Verdens lengste bilde (på hotell i London), haha, sorry snapchat-format :)

Turen var så utrolig fin. Vi koset oss med shopping, mat, besøkte steder, og vi var på musikal! The Lion King. For et opplegg! Det var så sterkt at tårene sto på spreng og klump i halsen. Sol og t-skjortevær, forsmak på sommer. Og det beste reisefølget. Godhjertet jente man kan være seg selv med. Kommer til å leve lenge på denne turen, og savner deg allerede, Marie!

«Svigermor» har forresten strikket Nancy-kofte til meg! Elsker den!

På flyet hjem spurte jeg om å få bytte plass så jeg fikk nyte utsikten.
«Det er så fin himmel», hehe :) Fint å verdsette de små tingene.

Mai 2015: 8 måneder skadefri.

For å avslutte innlegget med (forhåpentligvis) et smil, seeee ♥. Det har kommet føll ved stallen, Marius heter han, jeg filmet ham for en uke siden. Han er kun 2 dager gammel på videoen! Har du sett noe så nydelig?